tankespinn etter utveksling (Maren i Kansas)

tankespinn etter utveksling

I dag er det et r siden jeg reiste fra lille Nesbyen og ut i den store verden. Jeg hadde jobbet s hardt for det s lenge, og endelig var det tid for reise. Jeg husker bestevenninnen min var over dagen fr mens jeg pakket, hvor vi snakket om hvor sykt det var at vi begge skulle dra og ikke se hverandre p et helt r. si hadetvar faktisk ikke s vanskelig jeg trodde det skulle bli, verken med familie eller venner. Dette var noe jeg hadde sett s fram til at jeg ikke klarte se noe negativt med det. Jeg mener, jeg skulle til USA! Jeg! Tenk det da. Reise ut i verden helt alene for oppleve noe jeg ikke var klar over at kom til f en s stor innvirkningp livet mitt som det har i dag. Jeg kjenner flelsene jeg hadde i hele kroppen bare av tanken p dagen jeg reiste. Jeg reiste i frykt om ikke f venner, og kom hjem igjen med venner for livet, en herlig kjreste, og den beste vertsfamilien jeg kunne ha drmt om. Tenk at jeghar vrt s heldig.

Om det har vrt vanskelig komme hjem igjen? Det er ikke noe legge skjul p.Det du opplever i USA er virkelig et liv du lever, og forlater nr du reiser derfra. Ja, jeg har fortsatt kontakt med vertsfamilien og vennene jeg fikk der borte, og det er jeg evig takknemlig for! Men jeg vet at uansett hva jeg gjr vil det aldri bli det samme. Jeg kan reise beske, dra tilbake g p college, det er mange muligheter. Men selve hverdagen er noe jeg ikke vil oppleve igjen, det se vennene mine om morgenen i "the senior locker area" eller boen fem minutters kjretur ifra mine nrmeste vil ikke skje igjen p samme mte, og det er en tanke det er vanskelig for meg fordye. Livet i USA var perfekt, mer enn jeg noen gang kunne ha spurt om. Jeg hadde ret i mitt liv og alt jeg tenker p og drmmer om er at jeg en dag vil kunne reise tilbake.

Jeg ble fortalt utallig mange ganger at jeg kom til forandre meg veldig mye av ret i USA, og det beviste seg vre veldig riktig. Jeg reiste fra Norge som en sjenert, redd jente med sosial angst som var livredd for ikke f venner, gjre det drlig p skolen, eller rett og slett bare ha et drlig r. Tenk om jeg mtte sitte alene i kafeteriaen? Hva om jeg ikke ville ha noen snakke med i timene eller i friminuttene? Ja, jeg skal innrmme at jeg noen ganger stod ved lockeret mitt og latet som at jeg dreiv med noe s detikke skulle se ut som at jeg var alene. Og ja, jeg skal innrmme at det var ganger jeg grt i timene p skolen p grunn av hjemlengsel, at jeg ikke ville reise derifra, eller av andre grunner. Men n som jeg har vrt gjennom et utvekslingsr vet jeg at de tankene ikke er verdt det. Du blir ikke alene med mindre du lar deg selv vre det. ret viste meg virkelig hvor viktig det er gi av seg selv. Og selvsagt, det vil vre oppturer og nedturer, men snn er det jo med det meste. Og nr alt kommer til alt, vil alle nedturene vre verdt det for du innser at du sitter igjen med s utrolig mye mer enn du s for deg at du ville.Jeg har lrt s mye ommeg selv. Jeg har lrt hvor grensene mine gr, at det er greit gi mye av segselv, at det er greit gjre feil, og at ting avhenger av hva du gjr det til. Og ikke minst at det er lov legge janteloven til side, for jeg skal love deg at den ikke eksisterer over dammen.

Opplevelsen har ikke bare ftt meg til vokse, men jeg sitter igjen med utallig mange minner. Uansett hvor sliten jeg kunne vre sa jeg s og si alltid ja til vre med hvis jeg ble bedt p noe, og fy sren s glad jeg er for det i ettertid! Jeg har s utrolig mye se tilbake p. Jeg opplevde ordentlig amerikansk high school, jeg var s heldig som hadde en vertsfamilie som var glad i reise, og fikkderfor oppleve mange fine stater. Ogs m jeg jo selvsagt nevne turen til Hawaii med EF! Det er fortsatt vanskelig forst at jeg vant den konkurransen. Fy sren s takknemlig jeg er!Og heldigvis hadde jeg flittig med meg kameraet eller mobilen min hvor enn jeg gikk ogknipset bilder, noe som er utrolig gy se tilbake p n.

Ja, det har vrt utrolig vanskelig komme tilbake og tilpasse seg hverdagen i Norge igjen. Med en gang er det koselig se familie og venner igjen, men s fort du har hilst p alle du mtte hilse p, s er det ikke noe nytt lenger, og du er tilbake i hverdagen du har hatt i rundt 16 r av ditt liv. Og da er alt du vil reise tilbake igjen. Snn er det i hvert fallfor meg. N har jeg vrt hjemme i snart to mneder og det gr aldri en dag uten at jeg lengter hjem.Jeg har hjemlengsel. S innmari hjemlengsel. Til et sted som ikke er hjemmet jeg har hatt de fleste rene i livet mitt, men hjemlengsel til stedet som lrte meg s mye og ga meg s mye p s kort tid. Det er ikke alle som kan si at de har to hjem, to familier ogvenner p hver sin side av jordkloden. Men det er det utveksling ga meg, og det finnes ingen ord beskrive for hvor fantastisk takknemlig jeg er for meg selv som valgte gjre det, til tross for noe jeg s p som hindringer fr jeg reiste.

Det er rart at det er over. Det jeg s frem til i s mange r er n oversttt, og jeg planlegger allerede hva som skal skje neste. Det er som en stemme bakerst i hodet som heier "igjen, igjen!" som et barn i en fornyelsespark. Jeg skulle gjort s mye for oppleve det hele igjen, men det at denne opplevelsen ble s bra, viser bare at det er s mye mer jeg vil oppleve som kan bli like s fantastisk. Selv om jeg kunne hrt p stemmen og hoppet p et fly i dette sekund, fr jeg fullfre siste ret p vgs og heller se tilbake p hva jeg har opplevd inntil videre.Tenkat jeg har vrt s heldig.

2 kommentarer

Maria Bergheim

11.08.2015 kl.18:03

Flott skrevet! Ha en riktig fin kveld :-)

Emilie&Linda-mor&datter <3

30.09.2015 kl.13:14

ha en flott kveld :)

Skriv en ny kommentar







Maren i Kansas

18, Nes i Buskerud

Utvekslingsstudent med EF 14/15

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits